Muligens tidenes tørreste innlegg.
Nå har jeg spist kanskje 10 potetgullskiver med dip, og allerede kjennes det ut som om jeg må spy ut levra mi. Jeg blir så sykt fort kvalm av slike mettende ting. Mens jeg blir hvit i fjeset etter 10 pops, kan Håkon dytte inn pose på pose uten stopp.
Apropos Håkon - han har bursdag i morgen, og har oppkjøring tidlig i morgen. Jeg er så sykt spent ! Håper virkelig for hans skyld at han består. Da spørs det om vi begge runder av med tidlig dag på skolen i morgen for å kjøre litt. Såpass må man vel kunne unne seg? Vi er forresten i god gang med å arrangere fest hvor vi skal feire Håkons 18årsdag. Jeg har ordnet med leie av lokale, vakter, 130 gjester, DJ og hele pakka. Vi gleder oss masse!
Ellers har jeg kommet i en sånn deprimerende periode med tanke på utvekslingsåret. Jeg griner HELE tida. Tenker på hvor mye jeg kommer til å savne Håkon, er livredd for å gli ut av jentegjengen her hjemme, redd for at jeg skal komme til tidenes særeste familie osv.. Det er så mye å tenke på. I forigårs tok vinterdepresjonen over, og jeg gikk drastisk til verks og sendte mail til AFS, hvor jeg spurte hvor mye de skulle ha for å plassere meg i en VARM og SOLFYLT stat. Som svar fikk jeg noe så oppmuntrende som..:

Kjenner jeg meg selv og flaksen min rett, ender jeg vel opp i en iglo så langt nord i Alaska som du kommer. Har jeg egentlig noen lesere som skal på/vurderer et utvekslingsår?
Jeg fikk dessuten melding fra Mamma i dag med spørsmål om hva jeg ønsket meg i reisegave. Hun skal nemlig til tidenes shoppingmekka i Spania. Hun foreslo et Burberryskjerf, men da blir jeg vel henrettet igjen, siden Burberry flår dyr levende eller hva enn det var. Så - tips?

Apropos Håkon - han har bursdag i morgen, og har oppkjøring tidlig i morgen. Jeg er så sykt spent ! Håper virkelig for hans skyld at han består. Da spørs det om vi begge runder av med tidlig dag på skolen i morgen for å kjøre litt. Såpass må man vel kunne unne seg? Vi er forresten i god gang med å arrangere fest hvor vi skal feire Håkons 18årsdag. Jeg har ordnet med leie av lokale, vakter, 130 gjester, DJ og hele pakka. Vi gleder oss masse!
Ellers har jeg kommet i en sånn deprimerende periode med tanke på utvekslingsåret. Jeg griner HELE tida. Tenker på hvor mye jeg kommer til å savne Håkon, er livredd for å gli ut av jentegjengen her hjemme, redd for at jeg skal komme til tidenes særeste familie osv.. Det er så mye å tenke på. I forigårs tok vinterdepresjonen over, og jeg gikk drastisk til verks og sendte mail til AFS, hvor jeg spurte hvor mye de skulle ha for å plassere meg i en VARM og SOLFYLT stat. Som svar fikk jeg noe så oppmuntrende som..:

Kjenner jeg meg selv og flaksen min rett, ender jeg vel opp i en iglo så langt nord i Alaska som du kommer. Har jeg egentlig noen lesere som skal på/vurderer et utvekslingsår?
Jeg fikk dessuten melding fra Mamma i dag med spørsmål om hva jeg ønsket meg i reisegave. Hun skal nemlig til tidenes shoppingmekka i Spania. Hun foreslo et Burberryskjerf, men da blir jeg vel henrettet igjen, siden Burberry flår dyr levende eller hva enn det var. Så - tips?



















